Verden går for sakte.

For ikke lenge siden fikk jeg en gruppe-invitasjon på facebook. Denne gruppa var for folk som irriterer seg over at folk stiller seg helt inntil bagasjebåndet på flyplassene. Jeg takket ja til invitasjonen. Vi mennesker har nemlig, ubevisst eller ikke, en iboende egenskap til å gjøre dagligdagse ting på den minst effektive måten. Det at folk stiller seg helt inntil bagasjebåndet er en av disse. Alle vet, eller burde forstå, at hvis alle tok et skritt eller to tilbake så ville det gjort ting lettere for alle og enhver. Men neida, folk er stort sett bare opptatt av selg selv og sitt.



Et annet eksempel på denne type adferd er når folk skal betale for varene sine i butikken. Av en eller annen grunn begynner ikke folk å lete etter lommebok eller penger før ekspeditøren sier hvor mye det koster. Jeg har mang en gang stått bak personer som i dette øyeblikket begynner og rote rundt i veska eller sekken sin for å finne sin økonomiske kilde. Er det så vanskelig å ta opp kort eller penger mens ekspeditøren slår inn varene på kassa?



Jeg kan ramse opp liknende eksempler til jeg freser neseblod og snørr, men det vil jeg naturligvis unngå. Det som faktisk har sirkulert litt i hjernebarken min i det siste har nemlig en litt annen vri enn det det jeg er vant til. Jeg er nemlig en person som irriterer meg utrolig lett over slike dagligdagse ting, og jeg har konkludert med at jeg antakeligvis har for dårlig tid. Eller at jeg kanskje tar meg for lite tid. Mine forventninger til at alt skal gå så innihampen fort er kanskje for store? Jeg skal ikke påberope meg medlemskap i gruppen for "stressa mennesker i den berømte tidsklemma". Jeg har nok ikke kommet dit ennå. Likevel føler jeg at jeg har dårlig tid. Tid-tid-tid! Muligens burde jeg bli mer tolerant og slutte og irritere meg over inneffektive mennesker. Muligens burde jeg ta det litt mer med ro, kanskje jeg ville fått det bedre da?



Faktum er uansett det at jeg ikke klarer og slutte å irritere meg over disse "bagatellene". Så inntil videre bør resten av verden innse at jeg har rett og trekke seg tilbake foran bagasjebåndet, ha lommeboka klar når det er tid for å betale, fjerne sekken de har plassert på nabosetet i bussen når den fylles opp, kjøre med en gang det blir grønt lys og kun pisse i urinalen hvis det kun skal pisses. Det kan nemlig tenkes at jeg holdt på å miste bussen fordi jeg måtte albue meg frem til bagasjen min på flyplassen. At jeg har vært nødt til å stå i bussen fordi en ignorant dust har tatt to seter. At bussen ble forsinket fordi noen ventet for lenge på grønt lys. At jeg ble mektig irritert over at shoppingen tok for lang tid fordi et nek brukte 3 minutter på å finne lommeboka si. Og at all denne frustrasjonen har ført til at jeg har fått akutt magesyke hvorpå jeg oppdager at alle toalettene brukes av menn som kun pisser, mens alle urinalene står ubrukt. I slike situasjoner kan jeg ikke garantere at min iboende etikk og moral ville blitt fulgt.